Målet var å dokumentere og kjeldespore ein eventuell fekal forureining frå kloakkrenseanlegget nær Kviteseid sentrum, medan hovedfokus i nordre del av Kviteseidvatn var mogeleg påvising og kjeldesporing av fekal forureining frå slamkomposteringsanlegget ved Litveit.

Masteroppgåva er gjenomført av Regine Isabel Bøe, Universitetet i Sørøst-Norge, Fakultet for teknologi, naturvitenskap og maritime fag, Institutt for natur, helse og miljø.

Masteroppgåve kan ein laste ned her

Frå samandraget kan ein lese dette:

I denne masteroppgaven har formålet vært å kildespore fekal forurensning i to områder i nordre del av Kviteseidvatn.
1. Sundkilen - en delvis adskilt innsjødel av Kviteseidvatn i nordøst, hvor avløpet til Kviteseid kloakkrenseanlegg føres ut på ca. 20 m.
2. Straumen – området nordvest i Kviteseidvatn hvor vassdraget mulig kan forurenses av sigevann fra Litveit kloakkslam-komposteringsanlegg.

Det vil kunne være mulig å spore fekal påvirkning også ved vannkjemiske analyser, som en økning i konsentrasjoner av blant annet fosfor, nitrogen og lett nedbrytbart organisk stoff. Også forhøyede konsentrasjoner av tungmetaller vil kunne være indikasjon på en slik forurensning. Sikreste indikasjon på fekal forurensning er å analysere på bakteriell fekal forurensing fra varmblodige dyr, som påvisning av indikatorbakterien Escherichia coli (E.coli). I denne masteroppgaven er det benyttet en relativt ny molekylærbiologisk metode, Real-Time Quantitative Polymer Chain Reaction (qPCR), som gjør det mulig å kunne spore kilden til den fekale forurensningen. Primersett med genetiske markører avledet fra vertsspesifikke Bacteroidales 16s rRNA gensekvenser som målgruppe ble brukt til å finne fekal forurensning fra generell Bacteroidales, menneske, drøvtygger, hest, hund og gris.

Undersøkelsene kan ikke utelukke at de klart høyere konsentrasjonene av Total-N, Total-P, Na+ og Cl-, samt de gjennomgående høyere tungmetallkonsentrasjonene i Sundkilen i noen grad kan skyldes utslipp fra Kviteseid renseanlegg, mens det ikke lot seg gjøre å dokumentere kjemisk spor av fekal forurensning i sigevannet fra Litveit på vannkvaliteten i hovedvassdraget, nedstrøms influensområdet (Straumen).

Av de 36 prøvene som ble tatt i perioden august-oktober 2022 ble det påvist fekal forurensning gjennom hurtigmetoden Colilert®-18 Quanti-Tray® og Colilert®-18 Quanti-Tray®/2000 i 23 av prøvene.
Kontaminering fra generell Bacteroidales, menneske, drøvtygger og hund ble påvist i varierende grad. På stasjon B utenfor Kviteseid renseanlegg ble det påvist kontaminering fra menneske under alle tre prøvetakninger, noe som indikerer at anlegget var en kilde til fekal forurensning under prøvetakningsperioden. Det antas ikke at Litveit slamhåndteringsanlegg forårsaket fekal forurensning i vassdraget, men det anbefales å ta flere prøver for å gjøre en endelig konklusjon da feilkilder kan ha forårsaket falsk-negative resultater.